IOI 2012, del 3: Ekskursjoner og mer programmering

Den første ekskursjonen var på onsdsag, og målet var fornøyelsesparken Gardaland. En av lederne hadde dårlige minner fra en tvilsom fornøyelsespark i Athen på IOI for åtte år siden, og hjemmesiden til Gardaland så veldig hjemmesnekret ut – men et kjapt Wikipedia-besøk beroliget oss. Det fossregnet da vi kom frem, men heldigvis roet været seg da parken åpnet, og det ble med noen skurer utover dagen. Ti meter etter inngangsporten ble vi stående med en diskusjon om dynamisk programmering, men etter det slapp vi løs våre indre barn og fikk en artig dag med flere halsbrekkende attraksjoner og dertil interessante fotografier, og lederne gjenoppdaget gleden ved sukkerspinn…

På torsdag braket den andre konkurransedagen løs. Den første oppgaven handlet om Leonardo da Vincis ønske om å designe en “perfekt” by, og gikk ut på å mest mulig effektivt regne ut summen av distansene mellom alle kvartalene i en by som var underlagt visse regler for hvordan utformingen kunne være.

Den andre oppgaven var pakket inn i en usedvanlig lang og obskur oppgavetekst, og vi var ikke de eneste som ble avskrekket fra å prøve oss på den (selv om det hadde vært noen ganske greie poeng å høste her). Historien var at Leonardo da Vinci skulle male en freske, og stod på et stillas som bare hadde plass til et visst antall malingsspann. Den late assistenten hans prøver å planlegge en måte å bytte ut spannene etter hvert som Leonardo trenger nye farger slik at assistenten må opp i stillaset færrest mulig ganger. Assistenten får vite rekkefølgen Leonardo vil trenge fargene i, men han har dårlig hukommelse, så han må komprimere beskrivelsen av strategien sin så han har sjanse til å huske den.

Den siste oppgaven handlet om en ridderturnering hvor alle ridderne står i en rekke, og forskjellige deler av denne rekken skal kjempe mot hverandre (og bare vinneren trer tilbake i rekken). Styrken til de forskjellige ridderne er kjent, slik at man kan si på forhånd hvem som kommer til å vinne. Den mest populære ridderen ankommer sist, som seg hør og bør, og det er om å gjøre å plassere ham på den plassen i rekken som vil gjøre at han kommer seg lengst mulig i turneringen.

Oppgavene var noe vanskeligere enn første dag, og dessverre falt vi litt under poenggrensen for medalje, men Nils sin 185. plass [korrigert fra 183.; vi beklager] med 125 poeng er fortsatt Norges beste plassering på mange år.

Før daggry på fredag stod vi opp for å rekke toget til Venezia. Selv om det var mange fine bygninger å se der, deriblant dogepalasset og St. Markus-basilikaen, ble det en god del venting og saueflokkfølelse. Dessverre fikk vi verken noen skikkelig gåtur langs kanalene eller gondoltur gjennom dem, så vi følte at vi ikke fikk den fulle Venezia-opplevelsen.

Under lørdagens ekskursjon til Sirmione førte en litt kaotisk bussavgang til at deltagerne våre fikk vandre rundt omkring på egenhånd uten guide, noe som passet oss mye bedre enn å bli guidet. Den siste kvelden ble tilbragt med noen durabelige runder Mafia med den svenske delegasjonen og den italienske guiden vår (som også fikk sjokolade og en bok om Norge som gave), og til sist en omgang med svenskenes egenkomponerte algoritmekortspill.

Nå sitter vi på flyet tilbake til Norge, og på tross av lite søvn den siste uken er alle i full ferd med koding på flyet. Entusiasmen er på topp, og tre av deltagerne er unge nok til at de kan delta igjen neste år, så vi har store forventninger til tiden fremover!

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *