International Olympiad in Informatics 2014, del 1

Etter NIO-finalen i mars kom Johan Sokrates Wind (Kongsbakken VGS), Fredrik Anfinsen (Foss VGS), Fredrik Østrem (Senja VGS) og Håvard Terland (Bergen Katedralskole) seirende ut, og skal dermed forsvare Norges ære i International Olympiad in Informatics, som i år foregår i Taipei, hovedstaden i Taiwan. Sammen med dem reiser laglederne, Åsmund Eldhuset og David Narum, som selv har deltatt i IOI, og nå er med på å arrangere NIO. Alle unntatt Johan dro fra Gardermoen på fredag og ankom Taipei på lørdag etter 30 timers reisetid. I og med at de fleste andre delegasjonene ankom på søndag, fikk vi et ekstra døgn til å kvitte oss med jetlag, så vi satser på at dette gir oss et konkurransefortrinn. Johan fløy i stedet fra Sør-Afrika, hvor han har deltatt i International Mathematics Olympiad og tatt en meget imponerende sølvmedalje.

Fredrik Anfinsen deltok på IOI i fjor, så i likhet med Johan har han fordelen av å kjenne til realfagsolympiadeopplegget fra før av, og han har trent mye på egenhånd siden da. Tre av deltagerne deltok også på en treningsleir som ble arrangert av NIO i juni, så alle burde være godt forberedt.

Klimaet i Taipei er varmt (30-35 grader) og fuktig døgnet rundt, men regntiden har foreløpig bare gitt utslag i én regnskur. Kvaliteten på innlosjeringen varierer fra år til år ut ifra hvor mye sponsormidler IOI-arrangørene har fått tak i, men i år har de slått på stortrommen og skaffet to av de bedre hotellene i Taipei – og heldigvis er det airconditioning i alle rom.

Som vanlig får hver delegasjon tildelt en egen guide, som har ansvaret for å vise oss rundt og holde orden på at deltagerne kommer seg dit de skal i rett tid (siden laglederne ofte er opptatt i møter). Guidene er frivillige studenter eller elever fra universiteter eller skoler i nærheten, og Taiwan hadde visst gått ekstra grundig til verks: de som meldte seg måtte på audition for å vise frem engelskferdighetene og kunnskapen om landet de skulle jobbe med. Vår guide heter Coco, og er veldig trivelig og hjelpsom, og snakker strålende engelsk siden hun har bodd i Sør-Afrika i ti år.

I dag (mandag 14.) har det vært en treningsrunde hvor både deltagerne og lederne fikk tilbringe noen timer i konkurranselokalet, for å bli vant med PC’ene og konkurransesystemet, og å varme opp programmeringsfingrene med noen treningsoppgaver:

Treningsrunde

På åpningsseremonien ble vi hilst velkommen av ingen ringere enn Taiwans visepresident, og vi fikk noen imponerende opptredener fra dansegruppe som drev med tradisjonell dragedans, og en gruppe med sjonglører som gjorde ting vi trodde var fysisk umulig med “Diablo”-jojoer. Etterpå var det tid for et lagbilde:

Lagbilde

Første konkurransedag er i morgen, og da skal deltagerne få bryne seg på de første tre oppgavene i løpet av fem timer (09:00-14:00, eller 03:00-08:00 norsk tid). Vi venter i spenning på utfallet!

IOI 2012, del 3: Ekskursjoner og mer programmering

Den første ekskursjonen var på onsdsag, og målet var fornøyelsesparken Gardaland. En av lederne hadde dårlige minner fra en tvilsom fornøyelsespark i Athen på IOI for åtte år siden, og hjemmesiden til Gardaland så veldig hjemmesnekret ut – men et kjapt Wikipedia-besøk beroliget oss. Det fossregnet da vi kom frem, men heldigvis roet været seg da parken åpnet, og det ble med noen skurer utover dagen. Ti meter etter inngangsporten ble vi stående med en diskusjon om dynamisk programmering, men etter det slapp vi løs våre indre barn og fikk en artig dag med flere halsbrekkende attraksjoner og dertil interessante fotografier, og lederne gjenoppdaget gleden ved sukkerspinn…

På torsdag braket den andre konkurransedagen løs. Den første oppgaven handlet om Leonardo da Vincis ønske om å designe en “perfekt” by, og gikk ut på å mest mulig effektivt regne ut summen av distansene mellom alle kvartalene i en by som var underlagt visse regler for hvordan utformingen kunne være.

Den andre oppgaven var pakket inn i en usedvanlig lang og obskur oppgavetekst, og vi var ikke de eneste som ble avskrekket fra å prøve oss på den (selv om det hadde vært noen ganske greie poeng å høste her). Historien var at Leonardo da Vinci skulle male en freske, og stod på et stillas som bare hadde plass til et visst antall malingsspann. Den late assistenten hans prøver å planlegge en måte å bytte ut spannene etter hvert som Leonardo trenger nye farger slik at assistenten må opp i stillaset færrest mulig ganger. Assistenten får vite rekkefølgen Leonardo vil trenge fargene i, men han har dårlig hukommelse, så han må komprimere beskrivelsen av strategien sin så han har sjanse til å huske den.

Den siste oppgaven handlet om en ridderturnering hvor alle ridderne står i en rekke, og forskjellige deler av denne rekken skal kjempe mot hverandre (og bare vinneren trer tilbake i rekken). Styrken til de forskjellige ridderne er kjent, slik at man kan si på forhånd hvem som kommer til å vinne. Den mest populære ridderen ankommer sist, som seg hør og bør, og det er om å gjøre å plassere ham på den plassen i rekken som vil gjøre at han kommer seg lengst mulig i turneringen.

Oppgavene var noe vanskeligere enn første dag, og dessverre falt vi litt under poenggrensen for medalje, men Nils sin 185. plass [korrigert fra 183.; vi beklager] med 125 poeng er fortsatt Norges beste plassering på mange år.

Før daggry på fredag stod vi opp for å rekke toget til Venezia. Selv om det var mange fine bygninger å se der, deriblant dogepalasset og St. Markus-basilikaen, ble det en god del venting og saueflokkfølelse. Dessverre fikk vi verken noen skikkelig gåtur langs kanalene eller gondoltur gjennom dem, så vi følte at vi ikke fikk den fulle Venezia-opplevelsen.

Under lørdagens ekskursjon til Sirmione førte en litt kaotisk bussavgang til at deltagerne våre fikk vandre rundt omkring på egenhånd uten guide, noe som passet oss mye bedre enn å bli guidet. Den siste kvelden ble tilbragt med noen durabelige runder Mafia med den svenske delegasjonen og den italienske guiden vår (som også fikk sjokolade og en bok om Norge som gave), og til sist en omgang med svenskenes egenkomponerte algoritmekortspill.

Nå sitter vi på flyet tilbake til Norge, og på tross av lite søvn den siste uken er alle i full ferd med koding på flyet. Entusiasmen er på topp, og tre av deltagerne er unge nok til at de kan delta igjen neste år, så vi har store forventninger til tiden fremover!

International Olympiad in Informatics 2012, del 1

Søndag ettermiddag møttes fire forventningsfulle deltagere (og én minst like forventningsfull far) på Gardermoen for å reise til International Olympiad in Informatics i Sirmione i Italia. De fire deltagerne, Håkon Struijk Holmen, Nils Barlaug, Edgar Vedvik og Arne Lyngstad Sund, har allerede utmerket seg ved å oppnå topplasseringer i Norsk informatikkolympiade, og har også konkurrert i Baltic Olympiad in Informatics i Latvia. Laglederne, Åsmund Eldhuset og Markus Dregi, har selv deltatt i tidligere år.

Vi landet i Milano før kl. 20, men på grunn av transportproblemer måtte vi vente i fire timer på buss, så vi fikk ikke lagt oss før kl. 03 og fikk bare tre timer søvn den natten. Ventetiden på flyplassen ble fordrevet med å spille Munchkin med noen av de italienske guidene og noen av de andre deltagerne, så da er vi allerede godt i gang med “sidemålet” om å spre interessen for sære kortspill. Det var altså en søvnig gjeng som møtte til åpningsseremoni i dag. Etter noen inspirerende taler (og noen tørrere taler) og musikkinnslag begynte treningsrunden, hvor alle fikk anledning til å bli husvarme med maskinene og utviklingsmiljøene som skal brukes under konkurransen. Som vanlig er oppgavene ganske humoristiske – for eksempel handlet en av treningsoppgavene om “italiensk kø”, som visstnok betyr at alle flokker seg omkring en salgsvare i en butikk. Dette observerte vi i praksis under lunsjserveringen etterpå.

IOI samler 320 deltagere fra 82 land, og siden alle disse er de fire beste fra sine respektive land, blir det en formidabel oppgave å konkurrere mot dem, men vi er optimistiske og øyner sjanser til respektable plasseringer.

— Åsmund og Markus